– Vil endre industrien over natta.

Mange frykter nye krav til ombruk vil gi kundene dårligere produkter og tjenester, men i en moderne ombruksøkonomi vil kvaliteten bli så mye bedre enn at ombruk vil utkonkurrere dagens forbrukermodell.


Av: Preben Carlsen, grunnlegger og daglig leder i GoGood.

På tirsdag la Senterpartiet frem et forslag for Stortinget som skal redusere bruk og kast. De vil belønne selskaper som lager produkter av resirkulerte materialer, prioritere kortreist produksjon og stille krav om at varer som blir solgt i Norge skal være designet for å leve lenge. For å få fart i ombruksøkonomien vil de bruke offentlig sektor som drivkraft. Fremfor å kjøpe nytt og kaste det gamle vil de innføre krav om at offentlige kontorer velger reparasjon og redesign av møbler og inventar som de har fra før.

Om forslaget er et resultat av at Trygve Slagsvold Vedum fikk Sløsesjokk på NRK da han fant ut at norske virksomheter kaster 140.000 tonn kontormøbler i året, vites ikke, men at det vil få store ringvirkninger hvis det blir vedtatt er sikkert. Hvert år kjøper nemlig det offentlige nye møbler for over en milliard kroner. Det tilsvarer 20 prosent av markedet og gjør offentlig sektor til en så stor kunde at nye innkjøpskrav vil endre møbelindustrien over natta.



Langt mellom de gode løsningene

I en tid hvor stadig flere snakker om sirkulær økonomi og ombruk, er det fortsatt langt mellom de gode løsningene. Derfor er det vanskelig å se for seg hvordan en moderne ombruksøkonomi vil fungere i praksis. Mange setter likhetstegn mellom ombruk og brukthandel og bekymrer seg for at det vil gi dårligere utvalg, produkter av lav kvalitet og dårlige kundeopplevelser. Det er ikke så rart, for sånn er det ofte i dag, men i en moderne ombruksøkonomi kommer alt til å endre seg – og dét må flere få opp øynene for hvis forslaget fra Senterpartiet skal få den oppslutningen det fortjener. For bruk og kast er ikke bare en praksis som gir oss brekningsfornemmelser når NRK setter sløsing på agendaen. Det er et alvorlig problem vi er nødt til å løse for å opprettholde vår livskvalitet og ta vare på naturen rundt oss.

Bruker dobbelt så mye som naturen tåler

Faktum er at vi allerede bruker dobbelt så mye ressurser som naturen er i stand til å reprodusere hvert år. De siste 30 årene har forbruket økt med 1100 prosent – og hvis forbruksmodellen fortsetter som vekstmotor i økonomien vil det doble seg innen 2060. Da har vi brukt opp så mye av naturressursene at det begynner å bli tomt – og det er derfor EU, Kina, store selskaper som Microsoft, IKEA og H&M og en hærskare ambisiøse gründere jobber med å utvikle alt fra reguleringer og finansieringsmodeller, til nye forretningsmodeller, verdikjeder, produkter og tjenester som skal gjøre ombruksøkonomien konkurransedyktig. Med så store krefter i sving er det bare et spørsmål om tid før utviklingen vil påvirke våre valgmuligheter i hverdagen. Derfor er det på tide å forberede seg på hva vi kan forvente av en ny og ombruksbasert varehandel. Selv jobber jeg med ombruk i møbelbransjen og den egner seg godt som en illustrasjon på hvor verden er på vei. Tjenester som løser faktiske behov I dag kjøper vi enkeltstående møbler som vi eier til vi kaster dem. I ombruksøkonomien vil vi abonnere på tjenester som løser våre faktiske behov. Det betyr at vi ikke trenger å kjøpe stoler, bord og sofaer hver for seg, men heller får leie skreddersydde interiørløsninger for en fast pris i måneden. Glem mislykkede forsøk på å få møbler til å passe i et matchende interiør. I ombruksøkonomien er interiørrådgivning inkludert i tjenesten du abonnerer på – det samme er fleksibiliteten til å bytte ut møbler når behov og sesonger endrer seg.


Når vi går fra å kjøpe eierskap til alt vi bruker til å abonnere på tjenester som gir oss tilgang til det vi trenger når vi trenger det, har produsentene alt å tjene på å lage produkter med lang levetid. I ombruksøkonomien vil de tjene penger på å leie dem ut hver måned – og jo lenger et produkt kan leies ut, jo mer lønnsomt blir det. Resultatet er at kundene får tilgang til bedre produkter for en rimeligere penge, og at det blir mer lønnsomt å produsere kvalitetsmøbler i Norge.


Slutt på heseblesende butikkbesøk Dagens varehandel vil også utvikle seg. Fremfor å bruke butikker som utstillingsvindu og varelager, vil de kombinere faghandel og rådgivningstjenester med kunnskapsformidling og sosiale ombruksplasser. Den fysiske vareflytten vil håndteres digitalt og det betyr enklere kundeopplevelser. Glem heseblesende butikkbesøk, låne-tilhengere og skruer som mangler. I en moderne ombruksøkonomi blir digitale kundeopplevelser den nye standarden. Dermed blir det enkelt å håndtere alt fra kjøp, transport, montering og installasjon til innbytte, vedlikehold, reparasjon og ombruk.


Kombinasjonen av at ny teknologi gjør lokal produksjon lønnsomt og at ombruks- og reparasjonstjenester må være lokalisert tett på kundene, fører til at mye av produksjonen som skjer i lavkostland vil flytte hjem. En ny ombruksverdikjede vil bygges opp i Norge og moderne fabrikker som er designet for å ta vare på gamle møbler blir et viktig supplement til dagens fabrikker som vil lage nye møbler som er optimalisert for ombruk og lang levetid.

Finnes ikke søppel mer I en moderne ombruksøkonomi for møbler finnes det ikke søppel mer – og miljøgevinsten er enorm. En studie fra SINTEF viser at ombruk av kontormøbler kan redusere miljøbelastningen med over 90 prosent sammenlignet med å kjøpe nytt. Dessuten er det penger å spare. Bare Senterpartiets forslag om krav til ombruk i offentlig sektor kan få slutt på kastingen av over 7.000 tonn brukbare kontormøbler til en bruktverdi av mer enn 100 millioner kroner i året. Noen vil kanskje innvende at mer ombruk vil få negative konsekvenser for dagens møbelindustri, men det er ikke tilfelle. SINTEF har beregnet at ombruk i møbelindustrien kan skape økonomisk vekst for over 1 milliard kroner i året og 2500 nye arbeidsplasser i Norge. I Europa er tilsvarende tall 50 milliarder kroner, 160.000 nye arbeidsplasser og en reduksjon i klimautslippene som tilsvarer 3-5 ganger de årlige utslippene i hele Oslo. Ombruk gjort riktig har altså en sjeldent god kinderegg-effekt: Det er bra for både kundene, samfunnet, industrien og miljøet – og derfor er det ingen grunn til at ikke forslaget fra Senterpartiet får bred oppslutning på Stortinget.


Denne kronikken ble først publisert i Dagbladet: https://www.dagbladet.no/meninger/vil-endre-industrien-over-natta/73398405